Kristen Rønnevik

HVA: Installasjon med tekst og video

MATERIAL: X-finér, fløyel, tre-lekter, tv-skjerm, dvd-spiller, tekst på A3 capa-plate, myk sittebenk

STØRRELSE: Høyde:220cm X Bredde 240cm X Dybde: 120cm

TID OG STED: VestlandsUtstillingen januar-desember 2014 (Kuratert av Lars Sture)

Granskning og eksistensberettigelse av kunstprosjektet Grønn au pair

Jeg, Grønn Hagepleie v/Kristen V. Rønnevik, var ute på oppdrag hos en kunde og klippet en hekk. Tankene mine vandret og drev rundt omkring, da kom jeg til å tenke på vinteren. Når det ble kaldt og mye snø, og alternative mulig bigeskjeft som jeg kunne synes være interessante og meningsfulle. Au pair, var hva jeg kjente jeg ville bli, eller iallfall om vinteren; Grønn au pair. Etter noen runder med med meg selv, fant jeg ut at det kunne være mer egnet som et separat kunstprosjekt. Underveis i prosessen slo tvilen hardt ned i meg, og usikkerheten min begynte å vokse. Den slo seg løs, og det ble til; Granskning og eksistensberettigelse av kunstprosjektet, Grønn au pair, som jeg nå skal presentere på VestlandsUtstillingen2014 i form av en video-

installasjon. Prosjektet Grønn au pair er ikke gjennomført, enda.

Prosjektbeskrivelse: Grønn au pair Au pair (fr. på like fot; ung pike som hjelper til med barnepass og husarbeid mot kost og losji, som samtidig lærer språket å kjenne, jfr. Norsk Ordbok, Kunnskapsforlaget 2003).

Jeg ønsker å gjøre en revisjon av begrepet au pair, samt se det fra et utvidet perspektiv. I en mellomstorby på sør-vestlandet (Haugesund), vet jeg det er andre miljøer og grupperinger fra andre nasjoner og fra andre

kontinenter. Men det er vanskelig å møtes og å lære hverandre å kjenne.

Selv er jeg fra middelklassen, hvor jeg på mange måter fortsatt befinner meg etter fullført utdanning. Jeg er en norsk mann som ønsker å bli kjent med mennesker fra ulike internasjonale miljøer i Haugesund.

Hvordan kan vi komme på likefot? Jeg skal være Grønn Au pair i en uke hos en familie fra Etiopia, en uke hos en familie fra Polen og en uke hos en familie fra Thailand. Jeg skal frigjøre tid hos dem. Jeg skal ta meg av husarbeid og barnepass. En kan si at det er en form for arbeidslivsutplassering, slik som en har på ungdomsskolen, bare hos en familie ifra en annen kultur. Istedenfor å lære språket deres å kjenne, skal jeg få et innblikk i kulturen og de sosiale kodene. Hensikten er å se om min inntreden i familiens private hjem kan bidra til å øke kulturforståelsen hos hverandre.

Jeg skal ikke bo hos familien hvor jeg er au pair. Jeg skal heller ikke ha betalt for mitt arbeid. Derimot skal jeg ha deres tillatelse til å dokumentere min uke som au pair hos familien.

Mine metoder skal være miljøvennlige. Dvs. at jeg skal være vennlig med både det sosiale miljøet, omgivelsene og naturen rundt meg. I tjenesten som au pair skal jeg sykle til og i jobben, og benytte meg av (mat)produkter og varer som er økologiske og vennlige med miljøet. Motivasjonen med dette er at vi sammen kan ha en god og bærekraftig fremtid sammen. Av den grunn kalles prosjektet Grønn Au pair.

Granskning:

  • Kartlegging av prosjektet; Grønn au pair, sine kvaliteter (styrker og svakheter), samt refleksjoner rundt det.
  • Kartlegging av kunstner Kristen V. Rønnevik sine egenskaper og evner, og om de strekker til for å kunne gjennomføre prosjektet; Grønn au pair. 

Hva er det med dette prosjektet hvor jeg som kunstner og samfunnsborger ønsker å bidra med til det offentlige fellesskapet? Hvordan vil jeg beskrive et fellesskap? Hvilke fellesskap har jeg tilgang til? Hvilke av dem har jeg av fri vilje valgt? Hvilke fellesskap kan jeg avstå fra? Inkluderer jeg andre i mine fellesskap? Er de fellesskap som jeg er del av betydelsesfulle for andre? Bringer de meg; Makt? Ære? Prestisje? Gevinst? God investering? Misunnelse? Hva kjennetegner dem? Besitter de likhetstrekk/ulikhetstrekk?Hvordan opptrer jeg ovenfor mennesker(individ eller grupper)som jeg ikke vil eller ønsker fellesskap med? Hvordan pleier jeg fellesskapet? Dersom jeg er ute blant gode venner, hvordan skaper jeg et ́oss ́ og ́de andre ́? Ekskluderer jeg andre, eller bidrar jeg med varme og inkludering?

Resultatet av dette skal vises på VU2014 i form av en video-installasjon. I denne gruppeutstillingen har jeg med et bidrag, og jeg befinner meg den måte i et fellesskap med de andre kunstnerene der. Hvilket kulturelt fellesskap vil dette være? Er dette et(kryptisk?) utleveringsrom? Lengsel etter å bli sett? Et rom til å presentere produktet av sin selvdyrkelse , individualisme og egoisme? Hvem er de individene som kommer for å se denne utstilligen? Hvilke felleskap av samfunnet har de kontakt med?

́Dersom et menneske ikke blir sett, eksisterer det ikke ́, Nedstyrtende Engel av P.O. Enquist.