Kristen Rønnevik

Et prosjekt av Skrinde & Rønnevik

TID: April – September 2024

STED: Utsira, Rogaland, Norge

A project by Skrinde & Rønnevik

TIME: April – September 2024

PLACE: Utsira, Rogaland, Norway

Bekkens Bestanddeler, Utsira – Del 2

English text below

Bekkens Bestanddeler er et samarbeid mellom Kristen Rønnevik og Kamilla Skrinde, med en felles interesse for langtidsstudier av sted som kunstnerisk prosess. Dette er et stedsbestemt og relasjonelt kunstprosjekt på Utsira, Rogaland. Området vi arbeider med er et offentlig sted og en passasje eid av Utsira kommune.

Vi har det siste året arbeidet med utgangspunkt i et gjengrodd bekkeløp ved Nordvikgården på øya Utsira i Rogaland. Tanken med prosjektet har vært å skape et lavterskel møte- og erfaringssted mellom ulike mennesker, nettverk, natur og kulturlandskap, hvor grunnprinsippet har vært vennskap og vennlighet. Dette er et aksjonistisk håpsprosjekt. Det planlegges store inngrep i naturen på og rundt øya Utsira – storstilt havvindutbygging, Utsira-nord o.s.v. Vi ønsket å skape et kunstprosjekt som er en sosial refleksjon og mot-kommentar, i menneskelig skala og der fellesskap står sentralt.

Vi har nå videreutviklet sonen langs bekken og gjort den enda mer attraktiv for mennesker, og skapt en dypere forankring til stedet gjennom medvirkning i prosessen. 

Med denne utforskningen har vi ønsket å skape en tilkobling og omsorg til naturen gjennom kroppen i et langsomt tempo. Et av grunnpremissene her er tid. Tid til å forankre seg til stedet, dvs bekken og dens omgivelser. Dette er en prosess som tar flere år, også til å følge og å gi omsorg til de nyplantede busker og trær langs bekken. Slik at det kan være et godt fungerende habitat for både insekter, fugler, fisk, vekster, og såvel som en sanselig sone for mennesker i alle alderstrinn.

Vi har nå laget sidebekker, sittesoner, steinbed, gitt omsorg og pleie til trær og vekster.

Dette har vi gjort gjennom ulike tematiske helge-verksteder ved bekken sammen med Bekkens venner og andre frivillige.

Under hvert helgeverksted har vi planlagt et felles varmt måltid på Dalanaustet som ligger i gangavstand til  bekken. Dette hadde vi veldig god erfaring med under Bekkens bestanddeler Del 1. Deltakerne fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre over et varmt måltid og vi ble en mer sammensveiset gjeng. 

Dalanaustet blir også brukt som en base med forfriskninger (te, kaffe, kjeks og frukt)  og et prosjektrom hvor de inviterte verkstedholderene kan presentere seg selv og sitt fagfelt. 

Prosjektets mål er renere og mer levende vann i bekken, og en utvidet forståelse av hva en bekk er og kan være. Ved slutten av prosjektet er forhåpentligvis deltakerne mindre fremmede for hverandre. De har fått erfare og visualisere sammenheng og stedskarakter, og ikke minst det meningsfulle i å være seg selv og sine omgivelser nær – tilkobling til sted. Og deltakerne har blitt kjent med nye medborgere.

Hele prosjektet har blitt grundig dokumentert gjennom foto og tekst. I etterkant av prosjektet vil det bli både utstilling, og presentasjon av prosjektet ved Rogaland Kunstsenter, Stavanger. Disse visningene bidrar til å formidle prosessen i prosjektet til en bredere del av befolkningen.

Prosjektet har henvendt seg til alle barn, voksne, eldre og gamle, på tvers av kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Såvel som til personer som har redusert yte-evne, eller begrensede språkferdigheter. Konseptet og metoden kan overføres til andre byer, tettsteder og nabolag over hele Norge, og resten av verden.

The Components of the Stream, Utsira is a collaboration between visual artist Kamilla Skrinde and visual artist/gardener Kristen Rønnevik, with a common interest in long-term studies of site and place as an artistic process. This is a locational and relational one art project in Utsira, Rogaland. The area we are working with is a public place and a passage owned by Utsira municipality.

For the past year, we have been working from an overgrown stream at Nordvikgården on the island Utsira in Rogaland. The idea behind the project has been to create a low-threshold meeting and experience place between different people, networks, nature and cultural landscape, where the basic principle has been friendship and kindness. This is an actionist project of hope. 

Major interventions are planned nature on and around the island of Utsira – large-scale development of offshore windmills, Utsira north, etc. 

We wanted to create an art project that is a social reflection and counter-commentary, on a human scale and where community is central.

We have now further developed the site along the stream and made it even more attractive for people, and created a deeper connection to the place through participation in the process.

With this exploration, we wanted to create a connection and care for nature through the body at a slow pace. One of the basic premises here is time. Time to connect to the place, i.e. the stream and its surroundings. This is a process that takes several years, also to follow and to give care to the newly planted bushes and trees along the stream. So that it can be a well-functioning habitat for insects, birds, fish, plants, as well as a sensory zone for people of all ages.

We have now made side streams, sitting areas, stone beds, given care and nurturing to trees and plants.

We have done this through various thematic weekend workshops by the stream together with Bekken’s friends and other volunteers.

During each weekend workshop, we have planned a joint hot meal at Dalanaustet, which is within walking distance of the stream. We had very good experience with this during Bekken’s components Part 1. The participants had the opportunity to get to know each other better over a hot meal and we became a more close-knit group. Dalanaustet is also used as a base with refreshments (tea, coffee, biscuits and fruit) and a project room where the invited workshop holders can present themselves and their field of expertise.

The aim of the project is cleaner and more alive water in the stream, and an expanded understanding of what a stream actually is and might be. By the end of the project, will the participants hopefully be less estranged to each other. They have been able to experience and visualize the context and characters, and not least that meaningful in being close to themselves and their surroundings – connection to place. And the participants have gotten to know new fellow citizens.

The entire project has been thoroughly documented through photos and text. After the project there will be both an exhibition and a presentation of the project at Rogaland Art Centre, Stavanger. 

These presentations help to convey the process of the project to a wider part of the population.

The project has addressed all children, adults, the elderly and the elderly, across gender, age and ethnic background. As well as to people who have reduced performance, or limited language skills. The concept and method can be transferred to other cities, towns and neighborhoods throughout Norway, and the rest of the world.