Bro til Skog, eller Skog av ro, hvor tilkobling kan være mulig (både for hånd og ånd, inkludert hjertet) – et deltakende landskapskunstprosjekt
STED: Holmeknappen, Holsenøy, Alver kommune, Vestland Fylke
TID: 18.-22. juli 2021
MEDIUM: et stedsbestemt, tverr-faglig, relasjonelt og deltakende landskapskunst-prosjektet
MÅL: – å synliggjøre stedets karakter ved den gamle vaskeplassen, og steinmurene i Holmeelva
SAMMENDRAG:
En begrenset gruppe på 4-10 deltakere fra lokalbefolkningen deltok sammen med meg, med å pleie og gi omsorg til det avgrensede område langs elva, rundt vaskeplassen og lauvskogen ved tunet til det historiske Holmestova fra 1568. Vi skar, beskjærte og klippet bort død kvist på trærne, slik at røttene på trærne kunne få lys, luft og energi, og slik at de fikk mulighet til å samle og binde CO2. Vi fikk kunnskap om landskapet som en møteplass; natur og mennesker, fortid og nåtid, såvel som ytre og indre landskap. Hva vi sammen gjorde i fellesskap, var å skape deltakende tilkobling til natur, landskap, til hverandre og kulturhistorie, i form av samhandling. Vi gav omsorg til oss selv og naturen. Vi samhandlet, virket og dugde sammen i fellesskap, gjennom god dialog – såvel som at vi gav gode rom for fordøyelse, sortering og refleksjon av inntrykk.
LITT VIDERE:
Vi benyttet oss kun av manuelle redskaper(greinsaks, stutt-ljå, rosesaks og gress-saks). Vi sanset i dialog med våres evner, og benyttet oss av den tiden det tok for å sanse og gjøre oss selv bevisst om de ulike kvalitetene ved stedet(lukt, lys, lyd). Død kvist på trærne ble skjært og klippet bort, slik at røttene på trærne kunne få lys, luft og energi, og slik at de fikk mulighet til å samle og binde CO2. Platanlønn(svartelistet invaderende art) og høymole ble kraftig beskåret og fjernet.
Det avgrensete rommet skulle også være et estetisk rom, hvor det var godt å være et heilhjerta godt menneske. Men at det også var et godt sted å være en larve, en bille eller en skjære. Et sted hvor sanselig ro og trygghet skulle være mulig – et dialog-rom mellom elva, skog, kulturlandskap og fjord. Og akkompagnert med lyden av elva og vind, såvel som sjøen sine bevegelser.
`Mennesket er del av en sammenheng, som både er bestandig- og foranderlig. Dette innebærer ikke noen «naturdeterminisme», men et samspill som kommer til uttrykk i talemåten «finne sted». For at livet skal kunne finne sted, må stedet forstås – og respekteres. I dag er dette glemt; resultatet er stedstap og omverden-krise. Måtte denne boken bidra til en sunnere stedsutvikling og dermed til krisens overvinnelsé .
Forord til boka; Mellom jord og himmel (1992) av C. Norberg-Schultz.
I det deltakende sanse-landskapskunst prosjektet, ønsket jeg også at publikum skulle være deltakere, men med en begrenset gruppe 4-10 personer. Hensikten var at hver enkelt deltaker skulle få en opplevelse og erfaring av å ha medansvar til prosessen, og å være en medskaper.
Deltakerne deltok med å pleie og gi omsorg til det avgrensede område langs elva, rundt vaskeplassen og lauvskogen. Vi fikk kunnskap om landskapet som en møteplass; natur og mennesker, fortid og nåtid, såvel som ytre og indre landskap. Hva vi sammen gjorde i fellesskap, var å skape deltakende tilkobling til natur, landskap, til hverandre og kulturhistorie, i form av samhandling, ved at vi gav omsorg til oss selv og naturen. Vi samhandlet, virket og dugde sammen i fellesskap, gjennom god dialog – såvel som at vi gav gode rom for fordøyelse, sortering og refleksjon av inntrykk.
Deltakerene var mennesker fra lokalsamfunnet ved Holmeknappen, som for det meste ble rekruterte gjennom Leif Johnsen ved Galleri Rustica. Det var både kvinner og menn, og med en stor alders-spredning(fra 30 til 75 år).
Prosjektet varte fra søndag 18. til torsdag 22. juli.
Dagene var delt inn i to skift, formiddag(10-13:00) og ettermiddag(16-19:00).
Onsdag 14.juli ble det arrangert et informasjonsseminar på Galleri Rustica om landskapskunstprosjektet, hvor jeg presenterte tankene bak prosjektet, og hvor mennesker fra nærmiljøet var invitert. Søndag 25. juli var det oppsummering og avslutning på Galleri Rustica om erfaringer og tanker om prosjektet.
Et sentralt begrep i prosjektet var venn og vennlighet; å være venn med seg selv, sine egne bevegelser og til hverandre, og til naturen og kulturlandskapet.
Prosjektet var også forankret i FNs Bærekraftmål; 11.5)Styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verda 11.7)Innan 2030 sørgje for at alle, særleg kvinner og barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderande og tilgjengelege grøntområde og offentlege rom.
Deltakelsen i prosessen og prosjektet var tenkt å oppleves som å bevege seg med mjuke bølgeskvulp mellom VITA ACTIVA(handling, arbeid og sosial aktiv deltakelse) og VITA CONTEMPLATIVA(forstå, reflektere, og sortering/fordøyelse av verden). Prosjektet hadde forankring til Hanna Arendt sine tanker i fra boka hennes; The Human Condition/Vita Activa(1958).
Prosjektet synliggjorde hvordan mennesket, elva og lauvskogen gav kraft, identitet, tilhørighet og næring til hverandre. Dette var mulig, ettersom deltakerne bebodde sine aktsomme bevegelser, registrerte og erfarte landskapet med og gjennom alle sansene, og sanset langsommere med et årvåkent sinn.
Ettersom det tok veldig mye kraft av å være veldig årvåken, var det også rom for deltakerne for å hvile og gjøre refleksjoner, og såvel som å utføre dialog med hverandre.
FOTO: Katja Mühlberger, Felizia Sara Skree og Kristen Rønnevik
Prosjektet var støttet av Alver Kommune.
